Min Skrukkete CV anno 2013

Innledning

En CV er en slags bakvendt livshistorie, hvor du starter med dagens bravader og jobber deg bakover (eldre = mindre relevant) til tidligere tiders suksesshistorier. Arbeidslivsrelaterte milepeler listes opp, ispedd en passe dose personlige interesser og frivillige verv. Personen som helhet har lite med saken å gjøre, siden vi jo bare presenterer solskinnsversjonen av oss selv. Eksempelvis vil du vel ikke ta med i CV’en din at du ble forlatt på Nesoddenfergen kun iført Lettmatros kostyme (selv om det var i Lettmatros Gaupsetforbindelse med ditt eget utdrikningslag) eller at du ble kastet ut fra ett finere spisested samme kveld på grunn av høylydt synging…?

Og aldeles ikke ville du ta med noe om at du i perioder av livet har følt deg nedtrykt og uten verdi – selv om de fleste av oss har følt det sånn?

Livet er mangslungent, og hvorfor vi nødvendigvis skal presentere en kjønnsløs, upersonlig, pretensiøs, og oppstyltet versjon av oss selv når vi ønsker å begynne å jobbe for noen er over min forstand. Vil du ikke heller ansette en person du vet litt mer om? En du kan se for deg at det er morsomt å dra på firmaturer med, og som ikke prøver å gjøre seg selv bedre enn han/hun er?

Nå må jeg jo innrømme at selv i Den skrukkete CV’en er det en viss utsiling av informasjon, og det som kommer frem er langt ifra den hele og fulle sannheten. Dessuten har Den streite CV’en som er rett på sak og konsis, også en viss berettigelse.

Men om du eksempelvis er på utkikk etter en arkitekt (eller forsåvidt entreprenør, håndverker, eller tannlege for den del) skal du ikke behøve å være helt i det blå når du skal velge noen til å ivareta ditt prosjekt (eller verre – dine tenner…)

Så spre det glade budskap, la flere enn meg dele ut nyanser av seg selv og la livene, personligheten, interesser, ups- and downs, og så videre skinne gjennom. Den Skrukkete CV’en er på banen!

Min skrukkete CV

Jeg var blå da jeg ble født, fordi jeg hadde navlestrengen rundt halsen (det kan jo forklare en del!), men jeg lærte meg å puste ganske fort, og jeg har senere fortsatt å dyrke den interessen. I dag gjør jeg pusteøvelser daglig som en del av mine morgenritualer, og jeg er spesielt glad i å puste inn ren frisk luft, som man gjerne finner i norsk natur.

En dag i uken bruker jeg noen timer på å gå tur i skog og mark med min gode venninne Betty. I tillegg til pusting involverer dette en god del snakking (noe tilfeldig forbipasserende og våre “bedre halvdeler” vil kunne bekrefte).

Snakkingen startet jeg med noe senere i livet, da jeg var omtrent året gammel. Da hadde jeg alt behersket mer primære behov, slik som å spise og kvitte meg med avfallsstoffer.

Jeg var ikke spesielt flink på skolen, men lå vel omtrent midt på treet, kanskje litt i overkant av midten. Favorittfagene mine var norsk (særlig skriving!) og kunstneriske fag hvor jeg fikk tegne, male, snekre, spille teater, og drive med musikk. Jeg likte også godt naturfag (som het o-fag da jeg gikk på barneskolen) og matte, men jeg var ikke noe glad i historie. Den dag i dag er jeg ekstremt dårlig på årstall, navn på helter opp gjennom tidene, byer og viktige hendelser (bare spør våre gode venner fra Bergen som til sammenligning er veldig gode på disse tingene).

Fra jeg var ungdom og frem til jeg fikk mitt første barn var jeg ekstremt vimsete. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg mistet lommeboken, flybilletter, pass, nøkler, og lignende. Mine foreldre stilte sporty opp og kjørte meg hjem for å hente kofferten da jeg skulle dra utenlands, eller togbilletten jeg hadde glemt i en skuff på rommet. Jeg både håper og håper ikke at jeg vil være like tålmodig og forståelsefull med mine egne barn. Som antydet endret dette seg drastisk da jeg ble mamma – i en alder av 28 år, og i dag er det ufattelig nok jeg som holder styr på pass, penger, billetter, og denslags for meg selv og de andre familiemedlemmene når vi er på tur.

Mitt liv i tall

Familien min

Familien min

Jeg har vært så heldig å få 5 velskapte barn, hvorav 40% var planlagte og 100% velkommen. Min mann og jeg har hvert vårt særkullsbarn (og dermed også hvert vårt stebarn) i tillegg til 3 felles barn.

Vi har vært gift i 13 år (ups) hvorav år nr. 1 og 13 har vært de lykkeligste (så langt). Storfamilien min består av far, 2 brødre, 2 svogere, 2 nevøer og 4 nieser, i tillegg til utallige søskenbarn, tanter, onkler. Dessuten har jeg en selvvalgt søster som bor i Sør Afrika (hei Kjersti).

Jeg har hatt 20 forskjellige postadresser i 4 forskjellige land på 3 kontinenter (bare spør min kjære barndomsvenninnne Kristin, som lenge prøvde å føre en adressebok for hånd!) Jeg snakker 3 språk og 4 dialekter brukbart (i egne ører vel og merke!) og forstår 6 språk til en viss grad.

Jeg har spilt badminton aktivt i anslagsvis 15 år (husker ikke helt), praktisert yoga mer eller mindre daglig i de siste 5 år, vært på yoga-retreats i Sør-Sverige 2 (snart 3 – jippi!) ganger, lest dusinvis av bøker, og vært medlem på SATS i 9 år (periodevis støttemedlem).

Siden jeg flyttet til Trondheim har det nå gått 25 år, men i fjor bodde vi unntaksvis i Italia i ett år. I Trondheim har jeg bodd i 12 forskjellig bygninger, jobbet i 5 ulike jobber, og gått 6 år på det som dengang het NTH (nå NTNU).

Jeg har jobbet som arkitekt i 19 år, tegnet (helt eller delvis) 26 ulike prosjekter, hvorav 6 reguleringsplaner, 3 industribygg, 3 forretningsbygg, en rekke små boligprosjekter, 1 barnehage med avlastningsboliger, og en skoleutvidelse i Ålesund (hvor min gode venninne Ragnhild jobber).

Å ja, jeg ble født den 9.11.1967, og er dermed blitt … 45 år gammel.

Flere skrukker

Min merittliste er ikke særlig lang eller imponerende, men det er noen få ting jeg er stolt av å ha utrettet.

I 1981 vant jeg konkurransen om å skrive 1. kapittel (av 3) i “Barnetimeboka” og er dermed blitt en publisert
forfatter. Kapittelet mitt ble lest opp på radio, og radioopptaket ble spilt høyt i klassen min (til skrekkblandet fryd). I samme forbindelse var jeg med på NRK TV sin innsamlingsaksjon og jeg ble intervjuet av Trond Viggo Torgersen (det jeg husker best av det hele er mine klamme hender og en ørkesløs handletur for å finne en passende kjole).

Senere, i en alder av 29 år, var jeg med på Talentiaden i NRK sammen med 5 andre sangere i en vokalgruppe vi kalte Krøll. Vi røk ut i første omgang, men var igrunnen fornøyd med å ha kommet oss så langt som til TV studioet.

I flere sesonger deltok jeg på skrivekurs på den frie kunstskolen på Rotvold, med Ingeborg Eliassen som kursleder, og hun har publisert en av mine tekster på web-siden sin andreakt.no. Det synes jeg er veldig artig, og du kan klikke på denne lenken om du vil lese den.

Dessuten er jeg stolt over at jeg kom inn på arkitektlinja på NTH ved å gjøre det bra på opptaksprøven, og jeg er stolt over en god del av det jeg har uttrettet gjennom yrket mitt (men langt i fra alt). Jeg synes det er givende å jobbe som arkitekt, og det er stadig noe nytt å lære. Jeg liker også godt å samarbeide med folk, noe som kommer veldig godt med uansett om det gjelder kollegaer, byggherrer, brukere, eller entreprenører.

Selv om jeg grøsser ved tanken på hvor lite jeg kunne da jeg fikk tittelen min, føler jeg at jeg behersker faget mitt bedre og bedre for hvert prosjekt og hver utfordring jeg får, og jeg er umåtelig glad for å ha kunder som er fornøyde med byggene som jeg har tegnet for dem.

Ting som gjør meg glad

Barna mine
Sound of Music
Skiturer
Solnedganger
Fjelltopper
IMG_9638Soloppganger
Yoga
Vakre ting
Sang og musikk
Bøker
God stemning i heimen
Intimitet
Arbeidsro
Skriving
Kreativitet
Gøyale TV serier
Mat og vin
Natur
Reiser
Meditasjon
Å løse oppgaver
Gjøre ferdig et prosjekt
Et godt glass vin (har jeg alt nevnt det?)
Lattersalver
Vennskap
Klemmer
Nudler med min kjære
Tøys og tull
Trening
Nyslått gress
Å lære nye ting
Skryt (selvskryt virker også)
Bare for å nevne noe

Ting som gjør meg gal

Stress
Høysnue
Rot
Krangling
Slitenhet
Med mer

Så jeg prøver å unngå disse tingene…

Å så da?

Jeg forventer ikke at du er spesielt interessert i meg og livet mitt. Det er jo likevel en grunn til at du leser dette… Dersom du vurdere å hyre meg for å tegne et prosjekt for deg (selv etter å ha lest alt dette) er du hjertelig velkommen til å ringe eller sende meg en epost. Jeg ser frem til det.

Connie120

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Comments

Min Skrukkete CV anno 2013 — 4 Comments

  1. Det er alltid spennende å lese om deg, jeg innser at det er mye jeg ikke vet! Stor klem fra Tromsø! <3

Kommentarer: