Hipp Hurra For Hjemmelaget

Har du det noen gang sånn hjemme hos deg selv at du *håper* ingen kommer på besøk? Så tar du et krafttak med panikkartet rydding og shining før en eller annen merkedag når vennegjengen, som du inviterte for flere uker siden i et anfall av overmot, kommer innom. For vår del, med fire unger, stort hus, og to voksne i arbeid, er dette mer normaltilstand enn unntak.

hvitveisen er en øyetrøst med vårt provisoriske kjøkken i bakgrunnen

Hvitveisen er en øyetrøst med vårt provisoriske kjøkken i bakgrunnen

Mai er fullspekket av helligdager og langhelger med gyldne anledninger til å invitere slekt og venner på brunsj eller et glass vin. Men akkurat denne maimåneden er alt dette utenfor rekkevidde. Tilstanden hjemme hos oss er så beyond *håper ingen kommer innom* at det ikke engang spiller noen rolle om noen faktisk gjør det… Vi holder nemlig på å pusse opp, i likhet med en stor andel av den norske befolkning skal en tro statistikken.

hipphurra4På tross av mitt eget gode råd om å fullføre ett prosjekt om gangen, er vi nå igang med hele tre renoveringsprosjekter samtidig! Oppussing av vaskerom i kjelleren, komplett nytt kjøkken, og nytt uterom. Stikk i strid med sunn fornuft og kotyme for “kom mai du skjønne milde” flyter det rundt omkring oss med materialrester, byggestøv og kraftverktøy. Folk tilhørende byggebransjen (men ikke familien) vandrer ut og inn av dørene våre som om de bor her.

Som hjemmearbeidende er det ikke så lett å få arbeidsro under sånne forhold, og det hender jeg tar meg selv i å stirre drømmende ut av vinduet og fantasere om hvor deilig det skal bli å få huset for meg selv igjen på dagtid. Men det viktigste nå er å glede seg over vaskerommet, som omtrent er ferdig, og det nye kjøkkenet, som ikke akkurat tar form, men som ihvertfall har mistet sin gamle form, og utrommet, hvor fundamentene nettopp har kommet i bakken.

kjøkkenet vårt ligger på denne hengeren...

Det gamle kjøkkenet vårt ligger på denne hengeren…

Som alle som har drevet med oppussing vet, er det en endeløs rekke av valg som må tas – type lysarmatur, farger, materialer, planløsning, og så videre, og det er viktig at slike prosesser får ta den tiden de trenger for at resultatet skal bli bra. Jeg har selv gått i den fellen å tenke at fortere er bedre, fordi det føltes som en dyd av nødvendighet da jeg sto der med en baby på armen og et hus under full ombygging. Det var ikke akkurat tid til å drodle over om listene skulle være malt furu eller lakkert eik, og det ble som det ble. I ettertid ser jeg at det å ta seg bedre tid absolutt har sin berettigelse.

Når det gjelder kjøkkenet er det på høy tid å gjøre et grep. Vi overtok etter en gammel enkemann, som hadde tatt 1/4 av det minimale 50-tallskjøkkenet og bygget toalett der. Det var mildt sagt en ufunksjonell løsning for oss. Så etter å ha brukt vinter og vår på å planlegge, velge innredning, flis, og tapet, er det nå bare å lene seg tilbake og se på at utrolig effektive fagfolg gjør jobben sin.

hipphurra2Midlertidig kjøkken uten vann, avløp, stekeovn, eller oppvaskmaskin, kan vise seg å bli litt av en utfordring for en aktiv familie på seks, men vi får gjøre det beste ut av det. Selv om micromat hverken er billig, sunt, eller godt, er det nok det vi må belage oss på de nærmeste ukene. Nå er jo en frisk god salat både sunn og smakfull, og grillsesongen er over oss, så dette må da gå bra!?! Når bare uteplassen kommer på plass…

For å få ting til å fungere optimalt er det uhyre viktig med god struktur og rutine. Alle har fått tildelt hver sin store og lille tallerken, dyp tallerken, glass og kopp, med navn påskrevet og beskjed om å skylle/ vaske etter bruk for å ha det klar for neste måltid. Men stor takhøyde for konsekvensene av unntakstilstanden er nok en dyd av nødvendighet.

Det har stått på bloggetapeten min en stund å skrive en post fra min hjemmebane. Drømmen var vel å prøve å imponere eventuelle lesere og potensielle kunder ved å vise frem hvor lekkert hjem *allsidig arkitekt* har, men virkeligheten er utvilsomt en ganske annen. En slik skrytepost får vente til utpå høsten en gang når uterom kjøkken og kjeller faktisk er ferdig – og inngangsdøra er blitt fikset…

Arkitekten bak denne nyskapende løsningen er min mann...

“Arkitekten” bak denne smarte provisoriske løsningen er min bedre halvdel

Selv om adhoc løsninger har sin sjarm er det en påkjenning å leve på en byggeplass. Men heldigvis er det en ende på alt, og jeg ser frem til en solfylt, rolig, høst med gormetiske sprell på nykjøkkenet. Så vil jo tiden vise hvordan virkeligheten faktisk blir…

I et anfall av overmot har vi nettopp invitert flere titalls mennesker hit i anledning av en merkedag på sensommeren. Ønsk oss lykke til!

Connie120E-button

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Kommentarer: